Los Angeles

22 juli

Nok Vegas på oss, og vi satte kursen ut av byen for å fullføre siste etappe av Route 66, til St Monica beach og LA. Vi kjørte ut av casino staten Nevada, og inn i Schvartzneger staten California. På veien var vi innom byen Ghost Town, som vi kan bekrefte inneholdt svært få spøkelser, men mange tursist sjapper.

Litt leie av å kjøre bil, ba vi daisy, vår eminente kartleser, om å finne en golfbane til oss. Det ringte få, til ingen alarmbjeller da navnet på klubben var Par3 golfklubb, og vi la i vei. Etter ni hull på en forstørret minigolfbane, kjørte vi videre, og kom, etter mye kø og utrolig mange passerte biler til downtown Los Angeles, med sine 4 millioner innbyggere. Akkurat det tallet lyver litt, da hele området rundt Los Angeles er som StavangerX40+400 Sandneser rundt. Det vil si et byområde på ca 24 millioner innbyggere. Samtlige av dem mistenker vi for å ha egen bil.

Vell fremme på hotellet vårt, stakk vi ut for å spise på en brasiliansk grill, som viste seg å være stengt. Dermed bar d inn på en fin restaurant med en skuespiller i Two and a Half Men som servitør. Artig.

23 juli.

Glade for å få se sjøen igjen for første gang siden New York, dro vi i dag for å bade, og for å gjøre det hele til en verdig slutt på bilturen, ved enden av route 66, på piren til St Monica beach. Mange vill kanskje huske plassen fra Baywatch, og jammen min hatt va det flust med badevakter den dag i dag. Alle hadde fløyte, og alle likte å bruke den.

Vi hadde avtalt å møte vår gode venn Mark fra Albuquerque denne kvelden, i hans hus rett ved Malibu. Her ble vi tatt godt i mot, i en fin amerikansk villa, med svømmebasseng og tilnærmet fullt utstyrt kjøkken på terrassen. Et grillmåltid senere, ble vi tatt med på en til dels lang sightesing i Marks amerikanske bil. Beverly Hills, Hollywood, Sunset Boulevard, St Monica og Malibu var noe av det som sto på programmet. Eller sagt på ein annen måte, mange fine hus, utrolig mange biler og en drøss rødelys senere, hadde vi sett en liten del av LA området. Fornøyde og trøtte kjørte me him te hotellet.

24 juli.

Los Angeles e filmhovedstaden i verden, og et besøk i Universal studio va program erklært. Et sjukt dyrt inngangspass seinere (med rett til å gå først i alle køer) var vi innenfor portene, og kjørte det de hadde av attraksjoner. Live skuespill av waterworld var kanskje det kuleste de hadde, men også Shrek 4D va løye, selv om me ennå ikkje e sikker på ka 4D e fornåge. Likevel var dagens høydepunkt å kjøre innendørs berg og dalbanene Mummy. En helt ordinær attraksjon, men 16 åringen som satt bak oss, skreik så intenst høyt og altfor lenge, at det hele ble utrolig morsomt for alle oss andre. Moren hans nærmest smuglet vedkommende ut etter at turen var over.

Kveldens middag ble inntatt på en finerer plass enn vi hadde ventet, og regningen såg dertil stygg ut.

25 juli.

En rolig dag i bassenget på hotellet, før vi ble hentet av Mark, for å få inn litt lokal kultur. Først dro han oss med på en jødisk restaurant for å smake på den berømte Corn beef sandwichen deres. Det var, litt overraskende, to mais skjever, med, og dette e kje tull, 8 cm med roastbifflag i mellom. Det gikk ned, men vi syntes synd på dyret. Deretter dro vi for å se litt sport, nemlig baseball(brennball). Amerikanerne elsker sport, men av det sære slaget. Dette ville vi ta nærmere i øyesyn, og sammen med Mark og hans ene sønn dro vi på kamp. Det gjorde 45 000 andre og. Alle kjørte for øvrig til stadionet. 4 svartebørsbilletter senere var vi innenfor portene til legendariske Dodger stadion, hvor ikke uventet Dodgers spiller. Kampen sto lenge og vippet, men endte til slutt med hima seier til Dodgers over Washington Nationals, med de lite imponerende sifrene 3-1. Kampen var kort, kun 2 timer og 15 minutter. Men hjemmepublikumet kan glede seg over 81 hjemmekamper i sesongen( som er på 6 mnd), så kampene ville komme raskt de neste dagene også. Etter på dro vi til China Town og spiste noe ris, og takket for nokk ein fin dag med Mark.

26 juli.

Tiden var inne for å besøke den berømte stranden Venice, Californias svar på Miami strendene. Utendørs treningsapparater, basketball baner, gateselgere, damer på rollerblades og alt det andre som hører med var her. Det blei ei fine dag på stranden, til tross for at plassene vi hadde på stranden tre ganger ble overskylt av vann fra bølgene. Vi våget ikke ta opp kampen med naturkreftene, og hadde noen forsiktige tilbaketrekninger kver gang. På kvelden var vi ute å luftet oss litt, og da va det naturlig å stikke på ein uteplass på taket av en skyskraper midt i byen.

27 juli.

Noe overraskende skulle vi bytte hotell i dag, da dagene hadde fløyet av sted. Våre gode venner i vallet parkeringen utalte som avskjedsord, ”these guys are really bad with tickets”, da vi flere ganger ikke greide å gi dem det de trengte for å få tilbake bilen vår. Men litt driks gjorde dem alltid i godt humør, og Toyota Higlanderen kom glidende tilsutt kver gang.

Vi flyttet nå fra downtown LA til Culver City, litt nærmere strendene. Her kom vi på et hotell, som ikkje var hotell, men et leilighetskompleks. Dermed hadde vi plutselig kjøkken, men ingen til å rydde opp. Litt utpå ittemiddagen, kom vi oss ned på stranden igjen, sammen med resten av bilflåten til LA. Mange biler, og få parkeringsplasser, betyr dyre parkeringsplasser i USA, her er det ikke snakk om fast pris. Men vi fikk nå hevet inn bilen hos noen halvkrimminelle folk, og jommen var den ikke like hel når vi fikk den tilbake og.

På kvelden stakk vi til Walk of Fame, og såg på alle løgningene som holdt på der. Stolte av å sett Ingrid Flagstad, det norske bidraget til walken, gikk vi på det vi trodde var en fondue resturant. Det var det ikke, men en shushi og shabi shabi resturant. Vi valgte shabi shabi, og fikk utdelt en bolle med vann hvor vi kokte kjøttet og grønnsakene vi hadde kjøpt. Det hele ble en herlig totalt smakløs kombo som en heks ville vært stolt av. Etter å ha vært på denne delikatessen, gikk vi raskt ned på gaten og kjøpte oss kver si pulsa..

28 juli

I dag var det igjen tid for golf, som er utrolig kjekt i dette landet. Nye baner e alltid gøy, samtidig som vi kjører fra bane til bane gjør det hele til en avslappende opplevelse. I dag dro vi til Brookside, nær Pasadena. Her møtte vi Mark, og gikk en runde på en av de bedre, men også lengre baner vi har sett. Par 4 hull på 420 meter satte oss på virkelige prøver, og vi har vell alle spilt bedre runder golf. Vi håper hvertfall Mark har gjort det. Deretter tok vi oss ein middag i Pasadena, før Thomas trygt fraktet oss til Kodak senteret i hollywood. Der såg med ein shid film, men me hadde aldri før vore så nærme de så hadde lagt shid filmen.

29 juli

Dagen startet tidlig, da vi er friske norske ungdom som vil utnytte dagen. Så rundt halv tolv satt vi i bilen på vei til stranden. Etter noen minutter, stopper vi i et lyskryss på rødt, og følgende samtale utspiller seg. Håkon kommenterer at bilen står å vugger kraftig: ”Ka e d som skjer, eg har jo bremsen i bånn? Prøve den å kjøre fordi den står i drive?” TT ”Sikkert fordi du kasta bilen rett i revers i går kveld, sikkert ødelagt shiden.” Håkon har nå kastet bilen over i park, og det roer heldigvis ned bilen. I det neste lyskrysset prøver vi igjen å stå stille med bilen i drive, og nå går det heldigvis bra. Lettet over å ikke ha ødelagt leiebilen kjører vi videre.

Dagen ble tilbragt på Venice beach. Med sine 22 grader i vannet var det hele ganske så forfriskende, men vi våget oss nå uti vannet til tross for kulden. Noen herlige bodysurfingsbølger fikk vi også oppleve. I dag oppdaget vi også en ny sport, nemlig Paddle Tennis. En skrumpet tennisbane, blir fulgt opp med noen skrumpede tennis køller, og så er du i gang. Dette førte til høyintensitet, mange ballvekslinger, og mye svette. Men det var artig, og vi følte oss litt proffe der vi spilte mellom stranden og handlegaten. Under lunsjen overhører vi en samtale der en gjest på kafeen spør servitøren om hun kjente det. Kjente va tenkte vi.. En melding fra Røysi som spurte oss om me kjente skjelvet, måtte vi svare benektende på, da vi trolig hadde vært på stranden.

Vell hjemme på hotellet slår vi på tv, og det eneste de snakker om er jordskjelvet. Det har målt 4,8 på richterskala, og er det kraftigste i LA på flere år. Skjelvet hadde episenteret i San Diego og startet klokken 11.48 lokal tid. Da først begynner vi å tenke hvor vi var på det klokkeslettet, og kan med trygghet fastslå at det ikke var noe galt med bilen i det heile tatt, den sto kun og danset rytmisk etter jordskjelvet bevegelser. Artig å ha opplevd, men ville ikke kjørt i 160 når det skjelvet startet, så greit at vi sto i ro.

På kvelden dro vi til Beverly boulevard, og inn på the Comedy Store. Der hadde utallige komikere 15 minutter kver med show, noe som gjorde det hele variert, og stort sett ganske så løye. Løye hadde jaffal neger damen bak oss. Hu lo og lo, og samtlige komikere måtte kommentere hennes tilstedeværelse. Vi var mer heldige med bordplasseringen i dag, enn sist komiklubb, og paret foran oss fra Libanon tok mesteparten av støyten.

30 juli

Golf i dag, ved Alhambra golfklubb. En fin og kort bane, der Håkon hadde sinn korteste eagle put i sitt liv, på ca 3 meter. Selvsagt var den for kort, og tilsiden, men birdien var sikker. Thomas dro i land en sikker seier på to slag, før han vi spilte med bød oss kversinn øl, og trilta vekk i porshen sinn. Middag skulle vi spise på Hard Rock cafe, men den var flyttet, så vi havnet på en plass der Thomas likte alle forrettene, men ikkje hovedretten. Synd for han. Deretter såg vi en kino i en fullstendig tom kinosal, som muligens også var med å reflektere filmens budskap..

31 juli

En hel dag på stranden, før vi dro til LAX for å frakte oss tilbake til herliga Norge.

Litt statistikk:

· Vi har kjørt 3150 miles på denne turen, det tilsvarer 5040 km, eller 5 ganger gjennom Tyskland.

· Gjennomsnittsfarten ble 50 miles per hour, det vil si 80 km/t. Før vi kom til byområdet rundt LA, var den på 93 km/t.

· Toppfarten ble registrert ved gps (Daisy) til 108 mp/h, eller 173 km/t.

· Antall hamburgere spist: Thomas: 11 Håkon: 3

· Antall ganger på McDonalds: 1

· Antall insekter eliminert fra jordens overflate og inn i Toyotaen: ca 10314

· Kg ost konsumert på turen: 4

· Kg kjøtt konsumert: 16

· Nesten ulykker: 2 ganger der biler har gjemt seg i en blindsone som vi ikke ser om vi snur oss, men har blitt reddet ved fløyting fra ofrene våre.

· Ulykker: O

· Antall sinte Amerikanere: 1

· Antall vennligsinnede Amerikanere: Alle -1

Hotellene:

*Har do, og sikkert AC også, men vi har ikke vært der.

** Do, av og til blir det ryddet. AC bråker som et treskeverk, og en våkner titt og ofte når den skrur seg av og på. Kan finne på å gi vekk frokost. Gratis internett.

*** Stillegående AC, alltid 3 håndklær. Ofte kake i resepsjonen. Betalende internet

***1/2 Utrolig trege heiser.

**** To dusjhoder, kan forekomme casinoer i lobbyen. Betaler grise mye for internett.

***** Ikkbe sesøkt, men overbevist om at det er tre dusjhoder der. Har tjenere som leser internett for deg.

Konklusjon: I USA er det fint, om du kan bake deg egne brød, selv får velge hvor mye pålegg du vil ha, ikke har vegringer mot å spise en halv ku til dagen, elsker å kjøre bil, og sitte i kø om du er i en storby. Ellers er kontinentet helt konge, fylt opp med selvironiske hyggelige mennesker som elsker å slå av en prat.

Fra USA for siste gang, Thomas Tungland og Håkon Hestness.