joda, jada

Hola

?Homes das? Bien. Ditto? Mui Bien: Eller noe sånt, d e omtrent så mye spansk me har greid å lert oss her nere. Me e så definetivt ikkje på språkkurs, men kroppspråk og litt engelsk løse de fleste situasjonene me havne oppi. Me e nemlig på et idrettskurs, og de siste dagene har d vore så hardt at en lurer litt på om me e på toppidretts tur. På kveldene siste uken har me stort sett kjempet for å holde øyelokkene åpne, og ser kun fram te ny dag me nye aktiviteter. Mye av grunnen til dette skyldes i stor grad strandfotballen. Maken te slitsom idrett ska en leite lenge itte. 20 meter spurt, og en er ferdig. Når kampene da varer i 3x4 minutter, sier d seg selv at d ikkje lønner seg å gå på langeløp i det uendelige. Derfor er det litt løye å se at drillo taktikk e den beste taktikken i denne sporten, blandet med litt volley skudd og keeper som kaster over hele banene, blir sporten litt mindre slitsom. Og godt e d.

Joakim har fått besøk her nere nå, av John(-h+n?) Ove. Han har blitt innkvatert på et hotell i sentrum av Cabarete, og er med på det meste. Surfing har han deltatt i, sosialt arbeid med de lokale kidså, og ikkje minst kiting. Sammen me meg, har me nå begynt å ta timer hos en kiteinstruktør fra Serbia, som har bodd hele livet på maldivene og karibien. Jeg velger å tro at han ikkje har angret på d. Vi har hatt to og en halv time te nå, og då rakk me å fly ei liten drage, lære oss litt sikkherhets ting, og prøve de fleste tingene på ei litt større drage, på ca 6 kvm. Neste gang er det en stor kite på 11 kvm som gjelder, og da er det også planen å drive såkalt ”bodydragging”, det vil si kiting i sjøen uten brett. Men enn så lenge vente me på bedre ver, d vil sei merr vind. Utroligt gøy va d jaffal, og Ove ymte frampå med mulig innkjøp av kite. Ikkje verst itte å ha vært i DR kun 3 dager.

Forgje uke rakk eg også å ver me på et sykehus, da Therese i klassen greide å score to mål, men samtidig først forstue, så knekke tåen. I vinkel. Ikkje et drit herlig syn, og den måtte knekkes på plass igjen. Sykehusene her nere e private, og en blir ikkje møtt av legen når en ankommer sykehuset, men av en forsikringsagent. Har du ikkje papireren i orden da, kan du ta deg en god yougert på at de ikkje komme te å hjelpa deg. Studyaway har dog kontroll på papirene, og itte litt lengre venting enn nødvendig, kom det ei lege, som så på røngtenbilde mot leselampen, ga en god dose lokalbedøvelse, og knakk tåen tilbake. Vondt og effektivt. Europeiske reiseforsikring går sikkert en fin regning i møte, da sykehuset selv bestemmer prisen. I d heile tatt kom me (studyaway) fram te at studentene på den Dominikanske Rep. er en eneste stor utgiftspost for selskapet, så en får håpe ingen av dem leser denne bloggen. Ut kom nå jaffal Therese med krykker, men hjem kom me ikkje me ein gang. Taxien vi tok tilbake stoppet rett og slett som følge av formye regn. Alt på dashbordet i bilen lyste, og motoren hørtes ut som alt annet enn ein motor. Det skal dog sies at det regnet så mye at en god bergenser ville blitt litt rørt av synet. Taxi sjåføren var derimot ikkje like blid, men lot oss nå jaffal skifte til ein taxi som ikkje kjørte i 70 gjennom de største dammene.

Dette her hendte på fredag, og fredag var som kjent Halloween her nede, og resten av verden om eg ikkje tar heilt feil. Det markerte klassen med det som må kunne kalles ganske så freshe kostymer. Det meste av showet stjal nok Anders med sitt Borat kostyme, men også Hallgeir og Joakim fekk sinn andel av blikk, da de stilte i det som må kunne betegnes som heller tvilsomme dameantrekk. Selvsagt med medfølgende sminke. Litt av et syn, men ikkje noe fint. Da var jeg og Totta noe merr uskyldige, som var henholdsvis skolegutt og fange. Bilder av Joakim og Hallgeir selges for øvrig til høystbydene, så her er det bare å legge inn gode bud.

The Grey Goose leve også sine eldre pensjonsdager i mine hender. Han er stadig inne på sykehus og bytter ut litt deler. Siden sist har tennpluggen eksplodert, gassvaieren hengt seg opp på et usedvanlig høyt turtall og potten løsnet. Samlet regning kom på 350 galninger, eller 70 kr, om du vil. Og muligens litt dårligere hørsel. Gåsen, eller den stygge andungen som kanskje noen heller vil si, uten potte laget et bråk av det heilt sjeldne, og var neppe helt sunn å kjøre rundt på. Men nå er den helt frisk, jaffal inntil videre.

Nytt for uken er en ny lærer, formet som et troll. Hun kommer ikkje overraksende i fra Finnmark, og underviser i Kajakk. Det har vi da også fått merke, da vi så vidt har begynt med litt kajakk”tørrtrening” i bassenget vårt her på Hummingbird. Til uken og helgen er det elvekajakk og havkajakk på gang. Det kan bli løye, men jaffal eg sitte urovekkende fast inni de trange kajakkene. Men eg har nå kommet meg ud te nå, og det har de andre og, så dont worry.