Då e me i gang me ei ny uke her nere, en såkalt eksamens uke. I slutten av uken ska me ha ein begrepstest, for å se ka me lerte på internett kurset før me drar. Lesingen har vell begrenset seg til ingenting foreløpig, men vi kommer nok til å ofre en time eller to på d litt senere. Det er kun snakk om å bestå, d blir ikkje gitt graderte karakter, så då e d ikkje så farligt. I hvert fall ikkje blant oss på rom nummer fem. Av andre happeninger som er i vente, er ankomsten til Fabian og Catho, som har leid seg ein villa i Cabarete og blir her to uker. Et eksempel til etterfølgelse folkens. Me ska vell klara å få de opp på et surfebrett også, for på lørdag er d klart for Norwegian Surf contest and baccalao. De lokale surfeguruene som arrangerer, så regne me d ska bli løye.
Så te d så har skjedd de siste dagene. Hondaen min, eller bedre kjent som the Grey Goose her nede, har hatt ein noe trøblete start i min varetekt. Andre gangen den skulle til surfestranden, en tur på ca 15 min, ville den ikke mer når d kom en motbakke. Håkon the mecanic, ante råd, og helte 2 liter vann over den, som straks fordampet på den gloheite motoren. Men etter noe om og menn startet den jaffal, og jeg og min medpassasjer kunne jublende konstatere at d ble surfing i dag og. Verre var d når meg og tungland dagen itte prøvde samme stuntet. På hjemveien gadd the Goose ikkje merr, og selv avkjøling hjalp ikkje. Heldigvis, ble vi som vanlig omringet av masse Moto Conchoer (eller moped taxi om du vil), og en av dem drev vist et verksted. På verkstedet konstaterte de at forhjulet var løst, bremsene dårlig, og skrudde litt på motoren. 500 pesos fattigere, eller 80 kr om du vil. Tilfeldigvis kom personen jeg hadde kjøpt motoen av forbi, og han ga meg gratis skyss tilbake til hotellet, og lurte fælt på koffer han ikkje hadde kommet til han med den. På den samme turen prøvde han også å selge meg en motorsykkel, men d greide jeg heldigvis å unngå. Senere på dagen plukket jeg mopeden opp igjen. Nå gikkden vedig bra, i 3 minutter, før høyt smell kom fra the Goose. Fremdriften forsvant, og en fotgjenger sto og viftet på meg med en brennheit tennstikke. Dermed var d bare å konstatere at eg hadde fått motorstopp rett utenfor et annet verksted, og trilte doningen inn der. Nå kunnde de konstatere at hele sylinderdelen av motoren va fesen, så de skiftet like godt den. Pris 160 kr. Etter d har d Greey Goose seilt av gårde i rolige bevegelser her nede, og stort sett oppført seg fint. At den nå også kan bremse sees på som en god bonuss, og vell verd pengene.
Ellers har d vært hektiske dager den siste uken. En dag hadde jeg følgende på programmet. Surfing fra 8 til 10, svømming fra 10 til 11. Teori time/internett lesing fra 12 til 14, før vi spilte volley fra 15 til 17. Deretter bar d videre på fotball trening med Haitierne, fra halv seks til solen gikk ned, før Bounty, en av lærerne her nede inviterte på ein liten poker turnering i Cafeen vår. Det var godt å legge seg den kvelden der for å sei d sånn.
Men eg må komma litt innpå den fotball treningen den dagen. Den startet i samme stil som sist, me litt linjegymnastikk og generelt alt for god oppvarming. Så var d tid for kamp, foranledningen med egen dommer tilstede. Og for ein dommer. Sjelden har verden sitt så mange gale avgjørelser samlet på så kort tid. Alt han gjor var rett og slett galt, og når han blåste, blåste han gjerne ti ganger kver gang, for å understreke sin tilstedeværelse. Så neste gang du ser ein dårlig dommer, så ska du vite at d finnes så mye mye verre. D e bare å krysse fingre og tær for at Sepp Blatter og co ikkje finne veien te denne øyen med Fifa godkjenningene sine.
Foruten om d alt dette har vi også startet opp med sosialt arbeid. Alle i klassen er fordelt litt rundt etter ka de ønske, alt fra sosialt samvær med utviklingshemmede, matte- og engelskundervisning og noen aktivitetsgrupper. Thomas prøver å lære noen kids gangetabellen, mens meg og Jokki har i oppgave å leke ein time i uken med de ungene som måtte ha lyst. Første gangen var d bare tre med, og alt vi gjorde var egentlig bare å ta med ein ball, og la de styre på. D mer morsomme innslaget var da vi hadde en navne lek, for å lære navnene til ungene, og de våres navn. Da innså jeg og Njål Hallgeir begrensningene i navnene våre, og døpte oss elegant om til henholdsvis Fernando (Torres) og Alehandro. Det lærte barna med en gang, mens Jokki av en eller annen grunn ble til Jokka, en lokal frukt her nede.
Pr vante har vi også blitt her, da et lokalt tv team har fulgt etter oss i alt vi har gjort, for å lage ein reklamefilm for studyaway. Så her er d bare å glede seg til en kvalitetsfilm, med sikkert ein hel del artige scener.
Rom nummer 5 har for øvrig vært noe rammet av sykdom. Thomas lider av d meste, tror han, mens Hallgeir og Joakim begge har hatt og har ørebetennelse, som følge av surfing ears. Men d e noe som ser ut til å gå bra med begge.
Ellers har me vore på gokart, noen har tatt seg en snorkletur, og er generelt mye ude. Skulle jeg pakket i dag, hadde jeg hatt me meg 20 kilo mindre klær, d vil si kun shortser , boxere og noen få t skjorter. Resten bruker vi rett og slett ikkje.
Ellers håbe me alt går good hima, på foballbanene i England og Norge går d jaffal ganske så fint.
Bueno noches.
Håkon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar