Det samme været skapte dog noe større problemer for våre venner på besøk her nede, nemlig Catho og Fabian. De satt i god tro på en resturant og ventet på maten, da de hører et voldsomt brak. Sekunder senere ser de en gjeng med kokker komme løpende ut av kjøkkenet, før en servitør kommer bort til dem for å levere følgende gullkorn: ”Vi kan dessverre ikke levere maten dere har bestilt, da kjøkkenet vårt har brent ned”. Ka ska man svare på sånt? Tipse gjør man hvertfall ikkje.
Som dere har skjønt har vi altså besøk, av noen kjenninger fra Bergen som jeg og Joakim kjenner. De har leid seg en villa 400 meter fra hotellet vårt, med to bad, to soverom, kjøkken, svømmebasseng med vannkulp og fossefall helt nede ved stranden. Prisen per pers for 2 uker er 5000 kr, altså helt overkommelig. De kunne tilfreds slå fast at den Dominikanske republikk ikkje va så heilt verst, og me kunne tilfreds slå fast at medbrakt kaviar gjorde godt. Men reiseruten te denne kaviaren, og for så vidt Fabian og Catho fortjener hederlig omtale her: Avreise fra Bergen til Haugesund med kystbussen, for å ta Ryanair til Standsted. Tog fra Stansted te Heathrow, mitt i rushet, før de hopper på et AA fly te New York. Der komme de fram 9 på kvelden, og overnatter elegant på JFK til flyet deres går videre. Tidlig neste morgen står de opp, og flyr til Miami, for så endelig komme seg på et fly ned til Puerto Plata. Reisetid: 36 timer. Imponerende dårlig planlagt, men billig var d.
Denne foregående uken har som sagt vært eksamens uke. En ikke alt for intens lesing til eksamen gjorde d hele litt spennende, men resultatet ble vell egentlig ganske bra for de fleste. Det e dog første gang ei bikkje har slikt meg opp itte leggen under en eksamen, samtidig som en svetter en halvliter vann på grunn av varmen. I d hele tatt en liten kontrast til norske eksamenslokaler.
En god eksamen, ble fulgt opp med en god surfekonkurranse dagen etterpå. Baccalao Surf Open hadde et høyt nivå, som resulterte i at verken meg, thomas eller hallgeir kom i finalen. D gjorde derimot Jokki, som fornøyd tok i mot medalje for å ha vært finalens ”mest sexy utøver”. En trøstepremie med andre ord. Vinneren ble vår lokale sloss helt Mette, som på imponerende vis mestret vanskelige bølge og strømforhold. I d heile tatt ei fin dag på stranden, der d kanskje var et lite høydepunkt å få ødelegge sandslottet som deler av klassen bygget.
Ellers går dagene alt for fort. Den ene dagen er like fin som den forgje. Noen rutiner har vi dog lagt oss til. Frokosten blir som oftest inntatt på restuaranten friends, der servitørene kjenner oss godt og har kallenavn på oss alle. Jokki blir kalt vitamina, Tungland resita og jeg grande. De vet stort sett ka me bestille, og mobber sågar om de synes en bestiller litt for mye. På ukedager er d nesten alltid surfing om morgene når været og timeplanen tillater d, og på ettermiddagen er d som regel to timer beachvolley. Fint liv med andre ord. Den ene dager på surfingen forgje uke var ganske så kraftig kost. Det som må beskrives som store bølger, laget tuber i d de brakk , og skapte i d heletatt riktig så gode forhold for de som kan faget. Den beskrivelsen er ikkje gjeldende for oss. D hele føltes som å bli lekt med i to timer av vannkreftene. Kver gang en prøvde å ta en bøgle, valgte den å kaste oss ned i bunnen av seg, dytte oss under vann, og tromle oss avgårde innover. Så var d å komme seg opp på brettet igjen før neste bølge gjentok behandlingen. Dette gjorde at d hele ikke var helt trygt, og en liten ulykke oppsto da også da Camilla i klassen ble slengt inn i brettet til meg, som elegant ikkje greide å svinge vekk. Hjernersytelse og d som verre e ble resultatet av d, men shit skjer jo. Kanskje me bør ta hintet neste gang lokalsurferne roper El diablo foran bølgene som kommer, og heller bli på land.
Det sosiale arbeidet her nede er også i gang, og en merker at ungene her nede er underenærte på voksne som deltar i lek. En merker også at adhd er tilstede også i dette landet. Noen av ungene her nede er så sjefete at en nesten føyer seg etter dem i stedet for å holde litt kontroll på situasjonen. Men d går nå på et vis, og vi prøver å komme på lek etter lek. Limbo, hoppetau, volley, barneslenging, fotball og kanonball er d mest oppfinnsomme vi har greid til nå. Så får fremtiden vise ka me greie å komma på videre.
Så te et litt omstridt punkt i denne bloggen, nemlig Jokkis del. Han mener han komme litt uheldig ut av den, og er redd folk ska tro han e ein komplett idiot. Men d e han jo ikkje, og siden så mange like d eg skrive om han ska eg forsetta me d. Særlig siden han denne gangen lot sin inkompetanse gå ut over the Grey Goose. Jeg, høflig som jeg er, lånte ut Gåsen til Jokki, så han sko på prøvde den. Hallgeir, naive som han e, sette seg bakpå i god tro om at føreren har kontroll. D hadde den ikke. Etter nøyaktig 3,5 meter, rakk jokki å svinge tri ganger i sanden før the Goose ble hissig og kastet seg over til siden. Hallgeir rakk sånn halveis å hoppe av, mens Goosen fanga Jokki. D hele endte godt, gåsen går som ei klokke, mens Jokki fikk noen skrubbsår av den 30 kg tunge doningen. En annen meritt han har oppnådd er å bli kalt tidenes dårligste liv redder av læreren vår, Anne Stokke( som for øvrig er et kapittel for seg selv). I d han skal ta hjertemassasje, 30 stk på 18 sekund, tar han seg så god tid, at den forudlykkede med sikkerhet hadde strøket med. 27 sekunder på 30 push kan vell best kalles hjerteristing. Det hører med til historien at Jokki sto med glans på andre forsøk.
Joakim har følgende melding å komme med: ”Kjære foreldre, jeg er veldig veldig glad i dere.”
Tungland har ingen melding å komme med. Men han e sikkert glad i dere alle. Det e jaffal eg. Så for denne gang, takk for nå.
Me helsing ”Fernando” og resten av gjengen.
Ps:
Havtemp: 29 grader.
Bassengtemp: 32 grader
Luft temp: 30 i skyggen.
Luftfuktighet: Stort sett høy.
Noe d samme i Norge?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar