Så er nok ein drøye uke unna gjort i paradiset vårt, og skremmende nok begynne me å nærme oss siste halvdel av oppholdet. Tiden går alt for fort, og at Catho og Fabian drar hjem i mårå, etter å ha vært her to uker blir som et lite mysterium å regne. Men noe har vi da rukket å få me oss i løpet av denne uken, og her komme et lite sammendrag av høydepunktene.
Fredag var vi på jungeltur, en ganske lang en sådan. 2,5 timers gange innover i hooden fra hotellet var både varmt, fint og relativt slitsomt. Bounty, en Chilensk lærer/koordinator her nede åpna dagen med å si at han hatet å gå, og ikkje kunne forstå koffer me nordmenn absolutt ska gå når en kan ta moped eller sitte på hest. Derfor endte d da også opp med at jeg, thomas og bounty måtte ta taxi den første kilometeren, siden vi hadde forsovet oss. Men av gårde kåre kom me, og d heile blei egentlig ganske bra. Den eine rare frukten etter den andre møtte oss, langs stien. Avokado, pasjonsfrukt, ulike citrus arter, frukter som kun hadde spanske navn og mye annet rart møtte oss, og vi spiste villig vekk. Dyreliv er d ikkje så møye av her i D.R, d har de utryddet, derfor ble d en aldri så liten overraskelse når d plutselig sto en struts rett foran oss. D hele ble litt mer forståelig da d sto en fugl rett bortenfor å danset etter musikk, og to svære papegøyer hoppet litt rundtomkring. Vi var da kommet til en eller annen slags farm, der høydepunktet var en grotte fullt med vann, som vi kunne bade i, med hodelykt på, ja nettopp, hode. Forfriskende kalde 25 grader gjorde godt og fikk nedkjølt systemet før me snudde og gjekk hjem igjen.
På søndag deltok jeg, og et par andre i klassen i en fotball turnering, med laget til Bounty, altså ikkje de galne haitierne, men en samling av ulike utlendinger som hadde stiftet lag sammen. Argentina, chile, polen, nederland, norge og england var hverfall representert. Problemet med denne kampen var bare at vi og Bounty kom et kvarter for seint, og den stein galne nederlandske treneren vår valgte å la dette gå kraftig utover oss, slik at vi til sammen kun fikk 15 minutters spilletid. Men løye va d nå jaffal og se ka d gjekk i. Kampen foregikk på en stadion i Puerto Plata, med 2-300 tilskuere, ekte Fifa-dommere (! De hadde jaffal offesielle drakter) og ikkje minst ekte mål, med nett og gode greier. Så får vi se om oppmøte på treningene deiras framover gir litt merr goodwill hos treneren. En annen funn fact om dette laget, e at de to ganger har vunnet annen divisjon her på øya, men når playoff kampen til deiras eliteserie går av stabelen, møter de ikke opp, slik at de kan fortsette å spille i samme divisjon. D hadde tatt seg ut om d skjedde i Norge.
Mandag hadde vi fri her på huset, fordi deler av klassen var på fjelltur på Pico Duarte, karibiens høyeste fjell på ca 3078 meter. De som dro der hadde en kjempefin tur, mens me andre var ganske fornøyde med vår vurdering av at karibien e best på mellom 2 meter underhavet og 4 meter overhavet. Vi på rom fem benyttet annledningen til å ta ein bytur til Puerto Plata, for å se om d va noko liv der. Jeg, Joakim, Fabian og Catho leide oss egen bil, en Honda CRV. Etter å ha kjørt bil i Thailand, der de kjører på feil side, tenkte jeg at d jaffal ikkje skulle bli noe problem her i den Dominikanske, der de stort sett kjøre i begge filene heile tiå. Midtlinjer og dobbeltsperrelinjer burde egentlig kun blitt sett på som forurensing her i landet, da de ikkje har någen effekt uansett. Minste kjøretøy viker uansett til slutt er kjøreregelen her, og med den troen kjørte vi av gårde. Utrolig mange spennende og løgne trafikksituasjoner senere, der fløyten ble brukt ti ganger så ofte som blinklyset, kom vi oss til Puerto Plata. Der fant vi ut at denne byen ikkje hadde noe å tilby, bare masse rønner, ei fin kirke, og et skamgale trafikksystem. Alle all innclusive resortene rundt byen må nok ta mye av ansvaret for dette, for de er som egne minilandsbyer å regne. Derfro dro vi ut til en slik by, nemlig Sea World, hvor vi dusjet bilen i en foss, selvsagt med vinduene åpne, og så på noen delfiner som lå og poSa for fotografene. Så mye mer va d ikkje å gjør, og vi kjørte heller tilbake til Cabarete, hvor vi spiste en bedre hummer(!) middag. Den smakte ikkje feil i d heila tatt, men både meg og Joakim merka at helsen begynte å skrante. Så me tog ein felles tur ner te legen, som villig vekk utskreiv medesiner på Europeiske sinn regning. Eg fekk pencillin og feber nedsettende mot halsbetennelsen min, mens Joakim, som har greid å opparbeidet seg infeksjon i mellomøret, fikk noen andre kraftige piller, og beskjed om ikkje bada på ei uga. Litt kjipt her nere, men en må jo regna me litt svinn. Thomas derimot, som har både ørebetennelse og halsbetennelse, fungerer heilt utmerket. Grunnen sier han er citrus kjerne frukten sin med en literpris på 30 000 NOK. Kem vett, kanskje han har rett?
Ellers e d volley ball som står på timeplanen nå om dagen. MDe har flydd inn ei ny lærer fra Oslo, som faktisk prøver å holde et vist nivå på oppmøte tider og slike ting. Men hun skal bare ver her to uker, så me får holde ut. Av og te e d jo tross alt merr fristende å surfe enn å gå i teori time.
Joakim har dessverre ikkje gjort eller sagt så mye dumt den siste uken, men han greide å bli VISA svindlet for 18000 kr, kun 40000 mindre enn ei annen i klassen. Men d ordne seg nok, d kan ver bankene allerede har rukket å sperre transaksjonene.
Det tror eg va alt for denne gang. I helgen ska me, d vil si 15 i klassen, te Santa Domingo og sjekke ut the first city in the new world. Eller hovedstaden i landet om du vil. Der bor d 3 millioner, så d kan bli intressant nok, men turen me reise med reklamere med full security, så me overleve nok d og. Så enn så lenge, have it good back in Norway.
Thomas, Joakim, Hallgeir og Håkon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar