http://www.youtube.com/watch?v=jOowbyZu328
Gårdsdagens elgemat og berg og dalbanekjøring viste seg å ha skapt litt ubalanse i magene til Totta og Ørli, dette gikk verst utover Ørli som tok seg en morgentur, hvor mye av gårsdagens mat visstnok skal ha komt i retur. Håkon derimot som nektet å spise elg tok seg en joggetur på morgenkvisten, etterfulgt av en svømmetur.. LATTERLIG sa Totta å satte seg i stedet på terrassen for å ta seg ein snus.
Turen gikk så til World Greatest Sporting goods store som lå et stykke lenger nede i byen. Dette viste seg til vår store overraskelse å være en butikk fullspekket i alt som har med jakt og fisking å gjøre.. Og amerikanerene valgte då ikje uventa å laga det digert, kor det blant annet va et fossefall midt i butikken.. Itte å ha prøvd et jakt skyte spel og sett litt på fisker og fugler (levende fugler, som ikke bodde i bur), tok me turen å konkluderte me at Masji nok kunne bosatt seg her..
Me hadde ein lang kjøretur foran oss til Oklahoma, cirka 5 timer i 70 miles i timen så kan du regna sjøl.. På denne strekningen satte Totta ny rekord me Highlanderen, då han mada på i 97,9 MPH, dette då av sikkerhetsmessige årsaker, då me hadde ein trailer i helane som muligens hadde plan om å knusa oss..
Itte et par timers kjøring tok me inn på den gamle og bevarte Route 66, endelig ein veg med ein fil.. Langs denne vegen lå dår ein del attraksjoner. Me valgte å stoppa med ein diger blåhval de av ein eller aen grunn hadde fyrt opp, samt ein tanks.
Me stopte i Tulsa for å få oss någe mad. GPS-en i godt samarbeid med Lonley Planet førte oss te ein historiske restaurant som hadde låge der i over 50 år, Jamilin. Servitøren hadde ein slags ristesykdom, som førte t at alle tallerker og fat kom dabbane på bordet vårt, og me spøkte me at han nok hadde jobba her siden starten. Seinere viste det seg at han hadde nettopp d, og at an va 80 år.. Me blei advart om at indrefileen nok ikje va større enn 250 gram, men det gjorde ingenting når de kompanserte med 5 (gratis) forretter.. blant aent någe fårikål lignande greier, e ikje kver dag.. Amerikanere har vist seg å verr meget snakkesalige.. Å her va dår ingen unntak.. Den lokale helten ved siå av oss, som viste seg å ver executive host på det lokale casinoet, lurte jo selvfølgelig kor me va fra og ka me gjorde her.. Itte å ha fortalt oss historien t restauranten, som blant aent inneholdt Muhammed Ali, fortsatte han med historien om faren, som hadde spronge USA på tvers! Tok visst ein 72 dager eller någe.. Ein overraskelse va at kånå/datterå/elskeren/vennen te helten visst nok hadde ein lidenskap t Engelsk med norsk aksent. Hu sporte kor lang tid d tok å lera hvis hu kom t Norge.. Går nok rimelig fort, me ska nok fiksa någe sa Håkk selvsikkert..
Videre gjekk turen t Oklahoma city, me tok helten sitt råd og mada på i 85mph på Interstaten i halvaen time. Tror d va tri svinger på denne strekningen. Det mest spektakulære på den strekningen var Tottas innkjøring til en bensinstasjon, som foregikk i 140 km/t, men koste bensinen 5 kr literen e d jo bare å, ja, mada på. Tok inn på Baymont inn og sovna henn.. Får håba me våkne igjen…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar