One man down, two too go

15 Juli. Bilder kommer senere:)

Mette og gode itte gårsdagens fråtsing på den brasilianske grillen, satte vi oss i bilen for å sende hjem Erlend til herliga Stavanger. Det ryktes at Sørbø Trelast hadde ein finger med i den beslutningen. Vell innsjekket på Anbuqerque International Airport, som omtrent var på størrelse med Sola International Airport, dro Thomas og meg videre over kontinentet. Det vil si, vi kom 5 miles, før vi sto på en golf bane, med innleid utstyr og golfbil. Etter 3 hull på banen, tok vi igjen gruppen med spillere foran oss, og spilte videre med de. 2 hull senere var vi invitert hjem til dem i Los Angeles. Fort gjort, og vi akter å besøke dem, kem kan vell takke nei til en neger på 100 kilo som inviterer på grillfest? En artig og varm runde senere, måtte vi se å komme oss av gårde mot west. 3 timers kjøring senere tok vi tredje, og muligens beste, motell i landsbyen Holbrook. Indianermotellverten (skrives d slik) kunne for øvrig opplyse at klokken var ni på kvelden, ikke ti som vi hadde all grunn til å tro. Vi er nå minus ni timer i forhold til det vi antar klokken er i Norge.

16 juli

Holbrook var ikket et blivende sted for travle turister, og vi la i vei på endeløse sletter mot Grand Canyon, som vi har resonert oss frem til må bety Grandios stor dal med elv i bunnen. På veien dit så vi opptil flere tog, og d rare med dem, e at de i motsetning te Norge, har minst fire lokomotiv kver, og drar på 3-4 km med vogner. Fort går det ikkje. På vår heller flate vei til Grand Canyon, kom vi også over et aldri så lite meteoritt krater. Fordi som ikke vet forskjellen på meteor og meteoritt, kan vi berolige med at en meteoritt er en meteor som har kræsjet i jorden. Du finner derfor aldri meteorer på jorden.

Meteoritten greide å lage et ganske så imponerende hull i bakken, og amrikanerne greide like imponerende å kreve 15 dollar av kver person som hadde lyst til å titte over krater kanten.

Men det var ikke meteoritt hull som sto på hovedatraksjons listen i dag, men derimot Grand Canyon. Og ja, den var grandios. Elven, som går under navnet Colorado, har brukt 2 milliarder år på å grave ut området, og selv om unge lovende Tungland spekulerte i at det skulle han og fått til på såpass lang tid, så var det like fullt ganske imponerende, og bør strengt tatt sees med enge øyne. Det var det en del andre mennesker utenom oss som også gjorde, og gjorde det hele ganske folksomt. Derfor gikk vi et stykke vekk, og ut på en klippe, som ingen av våre mødre ville tillatt oss å gjøre. Men alt for fotokunsten. Etter å ha sett Grand Canyon fra the South Rim, gikk vi og så dalen nedenfra, men da på et IMAX lerret.

Mot kvelden kjørte vi ned til det som blir omtalt som old Route 66 Loop, og fant oss et motell i spøkelsesbyen Seligman. En god middag på resutranten roadkill, ble etterfulgt med tap i biljard for overmakten Thomas, med påfølgende U i dart. Et tips fra bardamen om å ta en fottur til Supai og noen fosser ble også snappet opp denne kvelden.

17 juli

Å bade i fosser fristet, så vi mobiliserte for å få til denne turen, sto opp tidlig, kjøpte inn 5 liter drikke hver, og kjørte mot starten på fotturen. 12 miles skulle strekningen være på, og etter å ha forhørt seg med de lokale indianerne forsto vi at vi kanskje kom til å ta oss ”sol over hodet”, og ringte for å høre om det var muligheter for å overnatte i Supai, som ligger i bunnen av Grand Canyon. Der lo de av oss, og sa at her var det fullt, alltid. Bestill igjen om et år lød tonen. Dermed måtte vi gå vekk fra hele planen om den turen, for å unngå å ligge oppi en fjellside, blindet av mørke, tørste og med fjelløver snikende rundt. Ingen skal komme her å si at vi ikke kan fjellvett reglene, vi snudde i tide (før vi begynte), og hørte på lokale fjellfolk. (indianerne)

Nye planer kom for dagen, og vi satte oss i bilen, og kjørte til Kingsman, hyrte oss et rom for natten, hev oss i bassenget og ventet på kaldere vær, da 50 grader føltes litt ubehageligt. (Ja i solen). Ved 16 tiden, ble det litt bedre, og vi leide oss et golf sett, og en golfbil med bensinmotor(!), og spilte 9 hull golf på en fin golf bane. Thomas valgte å bruke tre putter på alle hull, og la selvsagt all skyld på putteren. Noen pool slag som endte uavgjort, og en steik seinere stakk vi til sengs. I morgen venter Las Vegas.